Setningen "Hva skjedde med Verden" kom til meg en sen kveld på verkstedet, fordypet i leire og alvorlige tanker. Fra de innerste sirkler i mitt eget liv til det store, globale bildet rundt oss – omveltningene var massive. Løfter brytes, jorden tørker, isen smelter og hele samfunn oversvømmes; det kriges og drepes, mennesker sulter og fryser og pandemien raser. Kloden krakelerer. Selve Livet slår sprekker.

Og det er da – akkurat da! – at vi mennesker får et valg. Vi kan alltids lukke øynene og dø – litt etter litt, eller i rasende, vill fart. Eller: Vi kan skifte retning. Våge å tro på den gode kraften i oss. Tørre å finne frem ny styrke. Ny forståelse. Tro på felleskapet. Lete frem en ydmykhet over skaperverket. Børste støv av kjærligheten. Kjenne at vi kan stå stødig mens vi heiser storseilet og staker ut en ny kurs.

Dermed ble alvoret i serien «Hva skjedde med verden» balansert med Håpet, Troen og Kjærligheten. Den ble en Helhet.